jeg orker ikke mer
Hei.
Som overskriften forteller, så orker jeg ikke mer. Og med det mener jeg "livet".
Jeg bor ikke hjemme, men i en beredskapsfamilie, noe som gjør veldig vondt i hjertet mitt. Jeg føler jeg blir SVAK.
Det har som sagt skjedd mye alvorlig i familien min. (står litt om det i andre innlegg lengre ned). Jeg krangler jo med familien min nesten hver dag - når jeg er hjemme. Det er masse som skjer. Og nå vet jeg ikke om jeg orker mer.
Borte fra familie og venner. For å være ærlig så har jeg funnet ut hvem av vennene mine som er ekte venner og de som er falske venner. Det sårer meg at venner som kontakta meg masse før, ikke gjør det i det hele tatt. "SÅ JEG VIL BARE TAKKE DERE EKTE VENNER SOM ER DER FOR MEG UANSETT, RINGER MEG HVER UKE OSV. TAKK FOR AT DERE BRYR DERE. DET BETYR MER FOR MEG ENN DERE ANER! "
Har mistet venner, men falske venner er ikke noe å spare på.
Mange ganger hver dag, holder jeg bare på å brekke sammen. Gråte så masse at du trur du ikke har tårer igjen.
Men det er to ord som hjelper meg med å ikke gjøre dette: "VÆR STERK".
Og bokstavelig talt er jeg redd for å leve. Det er vel nesten alle. Men jeg tenker på at jeg må dø før noen jeg er glad i dør. For jeg orker ikke tanken en gang av at f.eks. mamma skal dø. Det gjør vel ingen.
Noe av det som sårer meg mest, er når mamma og pappa ringer om kveldene, og jeg ikke orker å snakke med dem. Jeg sier bare: "Jeg vil ikke snakke med deg!" Også sier mamma/pappa at det er ok, og sier godnatt, og at de er glad i meg. Jeg sier ingenting tilbake. Bare legger på. ER DET NOE GALT MED MEG?
For egentlig vil jeg bare si til de at jeg vil komme hjem NÅ, og gi de VERDENS STØRSTE KLEM.
Men det er noe i meg som ikke takler det. Og det HATER jeg!
Hadde blitt glad vist noen hadde kommet med noen tips! -For jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.
Line M. <3
Ingvild Elise
29.jan.2012 kl.22:24
luckymichelle
29.jan.2012 kl.22:26
Benedikte
29.jan.2012 kl.22:27
Hadde vært hygeligt med en kommentar tilbake :D
christinaderpina
29.jan.2012 kl.22:28
Trist og høre og jeg håper det blir bedre en dag .
Emilie
29.jan.2012 kl.22:31
Og bare fortsett å være sterk! Livet er mye hardere en døden, det er derfor vi trenger døden som en evig hvil etter et helt liv.
Silje
29.jan.2012 kl.22:33
Anna - 15år og mamma
29.jan.2012 kl.22:34
Ta gjerne en tur innom bloggen min! Jeg blogger om livet som undomsskole elev, 15år og alenemamma.
minsvarteboble
29.jan.2012 kl.22:46
littlebig
29.jan.2012 kl.23:03
det er veldig bra at du har nå funnet ut hvem som er virkelige venner og de bør man jo tviholde på også:D
jeg tror overhode ikke det er noe galt med deg.jeg tror du sliter med masse sinne som du ikke har fått utslipp for.du er redd og lei deg.stemmer det?
sender værtfall over mange og gode klemmer om du vil ta imot<3
Line M.
29.jan.2012 kl.23:04
Sparkle
19.feb.2012 kl.22:25
Mens jeg har blitt modell, sjef for FutureModels Norway, makeupartist, har hus, er forlovet og er så lykkelig som jeg aldri har vert før!!! :) Jeg var skolens "stygge andunge", og ble stappa i søppeldunker, slått, spytta på, trua, oversett, og til og med lærerene overså meg!. Men noen år senere så viste jeg dem alle hvor feil dem hadde tatt av meg. For all mobbingen gjorde meg bare sterkere, og at jeg jobba meg oppover til det mennesket jeg er i dag!:) Så jeg skal LOVE deg, at når JEG klarte det, så klarer du det også!:)
Jeg har til og med tatovert på meg "den stygge andungen" på spansk nedover hele rygg-raden min. Det symboliserer at jeg var den stygge andungen som barn/tenåring, og at jeg utviklet meg til en svane og fikk en lykkelig slutt som i eventyret!:) Den skal minne meg på hvor sterk jeg er, og at alt blir bedre med tiden, at jeg er unik og det kan ingen ta i fra meg!:) Grunnen til at det ble på selveste ryggraden er at det er jo ryggraden som holder oss mennesker oppe <3 Planla den tatoveringen i mange år før jeg endelig tok den, og har ikke angret et sekund!. Den er et bevis på hvor sterk vi mennesker er! Det som ikke dreper oss gjør oss bare sterkere!<3
Du er utrolig vakker, skriver bra, og har et stort hjerte, og er erlig!:) Alt dette kan jeg si bare ut i fra det jeg leser på bloggen din! :)
Bare ta kontakt med meg om du trenger noen å snakke med, om du har spørsmål, trenger råd eller hva som helst!:) Jeg stiller opp for deg, for jeg husker at det var ikke noe jeg heller trengte mere en folk som stilte opp for meg da jeg hadde det vondt.
Klem fra meg!:)
Line:*
22.feb.2012 kl.19:38
Huff, stakkars deg! Det må ha vært utrolig tungt for deg!
- Tusen takk for denne fine, lange og omsorgsfulle kommentaren! :- )
Også takker jeg for at du sier at jeg kan ta kontakt med deg om denne situasjonen! <3
Kommer nok til å ta kontakt med deg, om det er noe! <3
DETTE SATT JEG VELDIG PRIS PÅ!
-TUSEN TAKK-