jeg orker ikke mer
Hei.
Som overskriften forteller, så orker jeg ikke mer. Og med det mener jeg "livet".
Jeg bor ikke hjemme, men i en beredskapsfamilie, noe som gjør veldig vondt i hjertet mitt. Jeg føler jeg blir SVAK.
Det har som sagt skjedd mye alvorlig i familien min. (står litt om det i andre innlegg lengre ned). Jeg krangler jo med familien min nesten hver dag - når jeg er hjemme. Det er masse som skjer. Og nå vet jeg ikke om jeg orker mer.
Borte fra familie og venner. For å være ærlig så har jeg funnet ut hvem av vennene mine som er ekte venner og de som er falske venner. Det sårer meg at venner som kontakta meg masse før, ikke gjør det i det hele tatt. "SÅ JEG VIL BARE TAKKE DERE EKTE VENNER SOM ER DER FOR MEG UANSETT, RINGER MEG HVER UKE OSV. TAKK FOR AT DERE BRYR DERE. DET BETYR MER FOR MEG ENN DERE ANER! "
Har mistet venner, men falske venner er ikke noe å spare på.
Mange ganger hver dag, holder jeg bare på å brekke sammen. Gråte så masse at du trur du ikke har tårer igjen.
Men det er to ord som hjelper meg med å ikke gjøre dette: "VÆR STERK".
Og bokstavelig talt er jeg redd for å leve. Det er vel nesten alle. Men jeg tenker på at jeg må dø før noen jeg er glad i dør. For jeg orker ikke tanken en gang av at f.eks. mamma skal dø. Det gjør vel ingen.
Noe av det som sårer meg mest, er når mamma og pappa ringer om kveldene, og jeg ikke orker å snakke med dem. Jeg sier bare: "Jeg vil ikke snakke med deg!" Også sier mamma/pappa at det er ok, og sier godnatt, og at de er glad i meg. Jeg sier ingenting tilbake. Bare legger på. ER DET NOE GALT MED MEG?
For egentlig vil jeg bare si til de at jeg vil komme hjem NÅ, og gi de VERDENS STØRSTE KLEM.
Men det er noe i meg som ikke takler det. Og det HATER jeg!
Hadde blitt glad vist noen hadde kommet med noen tips! -For jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre.
Line M. <3









